Framtidsklok eller etterpåklok?

Bommer du noen ganger -gjør en salig blemme? Hva tenker du om deg selv da? «Yes, jeg feilet!», eller «skitt, hvordan kunne jeg være så inderlig dum? Jeg skulle jo aldri ha…..!» Sammen med noen salver du fyrer av mot deg selv, er det kanskje noen rundt deg som kremter "hva var det jeg sa."

I ordboken er etterpåklokskap definert som "innsikt som kommer for sent". Altså for sent til å ha handlet klokere da du handlet. Blir du bedre av dette? Tør du søke nye løsninger å bevege deg ut av komfortsonen der alt kjennes trygt og godt når du sjansen for "å feile" synes stor?

Etterpåklokskap kan være en drepende svøpe for endringslyst!
Vi lever i tider hvor vi er nødt for å endre på mye og gå for nye løsninger. Nye krav i jobbsituasjonen og personlige utfordringer kommer alltid forbi. Endringer skjer, enten de heter bompenger, sykdommer, Lotto-gevinst, nye IT-løsninger eller reelle klimautfordringer. Møter du dette med sterk endringskraft og er offensiv, eller er du redd for å feile og rygger helst unna? Å være framtidsklok hjelper deg til sterkere endringskraft.
 
Super-bommen
For snart 20 år siden, et par år etter at jeg hadde sagt nei takk til skilandslaget og gitt meg med toppidretten, sa jeg ja til en jobb i en av Norges største finansinstitusjoner. Studiene ved NMH/BI var gjennomført og jeg var midt i det gedigne karriereskiftet det var å skulle etablere meg fra et trygt landslag til et ukjent næringsliv. Var det en viss mulighet for «å feile»? Ja.
 
Min oppgave var å bidra til å utvikle vinnerkultur i en organisasjonsdel som dekket en fjerdedel av Norge. «Dette blir spennende og givende å jobbe med», tenkte jeg. «Tenk å få gi videre noe av det 16 år på landslaget hadde lært meg!» I tillegg hadde jeg fulgt lederduoen i Olympiatoppen, Bjørge Stensbøl og Åsne Havnelid på tett hold, der de jobbet med utvikling i virksomheter, så jeg var både klar og giret.
Direktøren og jeg gikk i gang, og gjennom 2-3 måneder la vi et grunnlag for dette arbeidet i organisasjonen. Alt så lyst ut. Så begynte humpene i veien å dukke opp. Organisasjon, altså menneskene, ble av mange årsaker likevel ikke med på tiltakene. Prosjektet strandet og jeg fikk andre oppgaver.
Da var det lett å tenke: «Trude, nå har du skikkelig bommet. Kan du noe annet enn ski, egentlig? Tenk hva andre vil si! Hvem er jeg som tror jeg kan noe om vinnerkultur og hva som kan skapes med dèt?»
 
Hva sier du til deg selv når du feiler og ikke får til? Altså, hva går din indre dialog på? Har du lagt merke til at «det prates» på innsiden din nærmest konstant? For de fleste av oss går tankekverna kontinuerlig med mindre vi har trent bevisst på å stilne tankene. Går du til selvkritikk når du bommer?
Selvkritikeren er en mester i å få deg til og føle at du ikke er god nok, og hugger til om du «feiler». Den pøser på med etterpåklokskap: «dette burde du ha skjønt». «Hvorfor så du ikke dette på forhånd?» Vi sabler oss selv ned på en måte vi sjelden ville gjort med noen vi er glad i.
 
Jeg hadde heldigvis strategier og en innebygd holdning til det å takle motgang og «feil», så jeg ryddet raskt opp innvendig og gikk videre.
 
Det er her fremtidsklokskap kommer inn.
Fremtidsklokskap ligger i min livsfilosofi og er som følger:
Du kan ikke NÅ være bevisst det du kommer til å være klar over et år fram i tid. Du beslutter og handler alltid ut fra hva du vet og er bevisst NÅ. Dette er det beste du til enhver tid kan gjøre. Og det er godt nok. Punktum.

Kanskje kunne du innhentet mer informasjon før et valg. Eller lyttet til magefølelsen som egentlig sa nei. Men du gjorde ikke det, og handlet ut fra det du var bevisst. Du tok et valg ut fra hvor du var på akkurat det tidspunktet. Andre er heller ikke rette til å dømme om du skulle gjort bedre forberedelser eller undersøkelser. Kari ser på situasjonen med andre øyne enn deg, for hun er en annen enn deg.

Jeg burde kanskje ha forstått at to store organisasjoner som slås sammen har store systemiske utfordringer som må på plass for å sikre god drift før "det myke", innsiden av mennesker, kan utvikles. Og at min leder, som ledet sammenslåingen, var så oppslukt av det strukturelle at han ikke hadde tid til å vie kulturutvkling nok fokus. Den livserfaringen hadde jeg ikke da jeg valgte jobb.
Her får du tre av mine grep som hjelper deg inn i en tilstand der du kan gjøre så gode valg som mulig.
 
Hva kan jeg lære av dette?
Du har potensialet til å være klokere i dag enn for et år siden. Særlig om du alltid stiller særlig ett kraftfullt spørsmål når du går gjennom endringssituasjoner, enten de er opp- eller nedturer. "Hva kan jeg lære av dette?" Dette spørsmålet er et som virkelig løfter. Jeg tror det er det jeg har stillt meg selv flest ganger! Det løfter deg rett fra «feilen» opp til nye erkjennelser og derved vekst og utvikling. Å lære av det som har skjedd for å gjøre bedre neste gang er smart. Ingen er jo perfekte, og alle «feiler» vi. Vi skal bare late som vi er så gode at vi aldri gjør noen blemmer.
I tillegg er det verdifullt å bli bevisst på hvem du er og hva du gjør når  du lykkes. Min erfaring er at det å lykkes ikke er tilfeldig, men vi er oftest ikke bevisst alt hva som egentlig gjorde at vi lyktes. Også her er "hva kan jeg lære av dette" et kraftfullt spørsmål.

Vår sterkeste kilde til personlig vekst, til arbeidsplassens og samfunnets vekst er gjennom å lære av «feil». Da må vi først innrømme at vi bommet på noe. Erkjenne at dette ikke var helt gull. Så må vi la være å sable hverandre ned når det feiles. Og la være med å godte oss over andres nederlag. Hvordan skal vi ellers tørre å gå inn i ukjent landskap?

Gjør gråstein til gull!
Det er gjennom «å feile» vi vokser og utvikler oss. Tenk om vi kunne bringe inn dèt perspektivet i våre liv? Skolesystemet har trent oss at i at å feile er «feil». Vi skal jo komme med rette svar. Vi er blitt trent opp i at rette svar er gull, gale svar er tull. Blææ. Stempel som ikke helt smart, kanskje til og med dum. Satt i en bås av den perfekte verden. Men verden og vi mennesker er ikke er perfekte. Heldigvis har vi alle muligheter til å utvikle oss individuelt og sammen, og derved skape noe stadig bedre. Det er å anvende erfaringer som fremtidsklokskap, og dèt er å gjøre suksess for meg! Feil er en fantastisk kilde til lærdom og klokskap. Du gjør gråstein til gull.

Illusjonen om det perfekte
Fremfor å leve i en illusjon om at alt er og må være «rett». Gi slipp på det og flytt deg selv over til landskapet hvor det å feile er det samme som mulighet for læring og utvikling -vekst. La oss utvikle en kultur for å prøve oss fram -så godt vi kan. Snuble, falle, reise oss og gå fremtidsklok videre. Da har vi hoppet på et helt nytt tog, hvor framtidsklokskap er dampen som driver oss fremover. Fremtidsklokskapen der det å lære av erfaringer på både godt og vondt er det som bringer oss til nye og bedre løsninger. Steg for steg.
 
«Hvor» er du nå for tiden?
Står du i valg som forrykker det kjente og trygge? Har du tanker om å endre på noen vaner? Tør å ta steget! Vit at du står foran noe nytt, spennende og lærerikt. Du kommer til å oppdage enda mer av din medfødte kraft ved å bryne deg på noe nytt. Og allier deg gjerne med mennesker du vet vil heie på deg uansett. Her er èn; jeg heier på deg!

På tampen vil jeg gi deg gratiskurset mitt, «Tre grep for å gå ut av stress og inn i ro -på under et minutt». Dette er en hjelp til å lande inn i deg selv slik at du lettere tør å gjøre noe nytt, og kan gjøre mest mulig bevisste valg ut fra det du vet i dag. Et minikurs som hjelper deg til å være framtidsklok, altså.
Klikk her for å få mitt gratis kurs nå!
Psst, du må trene litt på dette -og jeg lover deg, det hjelper. Jeg bruker dette daglig!

Jeg ønsker deg en strålende uke!

Varm hilsen fra Trude D

Hjemmeside: www.TrudeDybendahl.no
Facebook: www.facebook.com/TrudeDy/
Mail: [email protected]